Over spotify høres Boléro (Ravel) og jeg blir nesten litt sentimental når jeg nå skal takke for godt samarbeid. Det virker ikke som det er så lenge siden, men det har tross alt gått syv måneder siden jeg startet opp denne prosjektbloggen om sosiale medier og museer. Jeg går nå inn i mine siste dager hos Museumssenteret i Hordaland og prosjektbloggen vil ta en pause frem til noen nye vil drive det videre.
Det har vært spennende, artig og interessant å få delta i diskusjoner med dere!
Marit
Hvordan løser dere personkonti på nett? Har dere en formell oppskrift på hvilke kontier som skal avsluttes, videreføres eller beholdes?
Jeg er snart inne i siste måned på Museumssenteret i Hordaland og problematikken rundt hva som skjer med de nettbaserte kontiene jeg bruker på jobb dukker opp. Tenkte jeg skulle liste opp noen av de forskjellige stedene jeg har konto i forbindelse med jobb og se som gjøres videre.
Facebook – Museumssenteret i Hordalands side
Noen bedrifter velger å la sine ansatte ha en offentlig profil og en privat profil på facebook. For meg er det litt usikkert om det er lov å ta to forskjellige sider som privatperson. På Museumssenteret i Hordaland opererer vi uansett med kun en profil som brukes i privat og offentlig sammeheng. Vi logger oss inn som Museumssenteret i Hordaland når vi poster noe for jobben. Fordi vi har flere enn en administatorer på siden vil det ikke være noe problem å fjerne meg selv som administrator på siden, selv om det var jeg som opprettet siden i sin tid. Så lenge det finnes andre administatorer vil siden leve videre av seg selv.
Dropbox og Flickr-album
I mitt arbeid bruker jeg både dropbox og flickr for å dele filer og bilder med andre. Her venter jeg med å avslutte mitt medlemskap til det kommer en ny ansatt med en ny epostadresse. Så forandrer jeg bare eposten og navnet til den neste arbeidstakeren som skal arbeide med dette feltet.
IndustrimuseumNing
Dette er et sosialt medium oss som arbeider med industrimuseum. Denne kontoen vil jeg hverken avslutte eller overføre til noen andre. Dette er fordi denne er personavhengig og den som skal overta stillingen jeg er i nå kan opprette en egen konto. Forskjellen fra dropbox og flickr til IndustrimuseumNing er at det ligger ikke noe innhold som kun er forbeholdt akkurat denne brukeren på IndustrimuseumNing.
Museumssenteret i Hordalands hjemmesider
Dette fungerer på samme måte som Museumssenteret i Hordalands hjemmesider fordi det finnes flere administatorer.
Bloggene: LyngNett, Ådnatun, SosialtMuseum og Kunnskap og forteljing
Dette er tre forskjellige blogger som administerer ved Museumssenteret i Hordaland. Selv om jeg i teorien kan trekke meg som skribent og administrator for disse bloggene fordi mine konti ikke har noen informasjon som ikke andre har er det ikke så enkelt for de enkelte bloggene. Både for LyngNett og Ådnatun kan jeg trekke meg, fordi det finnes andre skribenter og administatorer her og bloggene vil bli videreført. På Kunnskap og forteljing vil jeg vente til det kommer en ny ansatt som jeg kan gjøre til administator før jeg trekker meg. På SosialtMuseum, denne bloggen, er jeg i dag den eneste aktive administatoren. (Christine H. Ellefsen arbeider i dag for Tromsø universitetsmuseum). Foreløpig er det usikkert om bloggen vil bli driftet videre. Det hele er under diskusjon og disse alternativene venter på å vedtas:
1) Bloggen vil stå oppe, men vil ikke lengre oppdateres.
2) Noen andre ansatte ved Museumssenteret i Hordaland kommer til å drive prosjektet videre
3) Bloggen gjøres intermusealt og åpnes for skribenter fra andre museer.
Doodle, Prezi
Verktøy som doodle og Prezi kommer jeg kun til å avslutte. De prezi-presentasjonene jeg har laget laster jeg kun ned slik at andre kan åpne de. Andre ansatte kan her åpne egne konti.
Mine råd
1) Hvis flere kan lage konto på samme side/portal uten at (vesentlig) informasjon forsvinner kan man avslutte kontoen
2) Hvis ikke 1) gjelder bør man se om man kan overføre kontoen til en annen epostadresse
3) Hvis hverken 1) eller 2) gjelder bør man drøfte konsekvensene av å la kontoen stå åpen eller avslutte kontoen helt.
Hvordan løser dere personkonti på nett? Har dere en formell oppskrift på hvilke kontier som skal avsluttes, videreføres eller beholdes?
Har du ikke tid til sosiale medier på toppen av alle de andre arbeidsoppgavene dine? Fortvil ikke, her kommer en mulig løsning.
For en østlending i Nynorskland er ikke det alltid like lett så Norsk språkråd har laget en oppskrift i hvordan lære seg nynorsk. Etter samme modellen kan du og lære deg å bruke sosiale medier naturlig og samtidig med dine vanlige arbeidsoppgaver.
To veker – motivasjon
Sei «Sosiale medier er ikkje vanskeleg» til deg sjølv kvar dag i to veker.
Sei «Nynorsk er ikkje vanskeleg» til deg sjølv kvar dag i to veker.
To dagar – innsats
Bruk ein dag på å lære deg det tekniske bak de sosiale mediene du skal bruke. Dette er «gramatikken» i mediet.
Bruk ein dag på å lære deg substantivbøying, verbbøying og det viktigaste i grammatikken.
Bruk den andre dagen til å bli kjend med korleis ein skriv/laga bilde/video. Les litt her på bloggen, mye står her, eller bruk google.. Repeter det du lærte første dagen.
Bruk den andre dagen til å bli kjend med ordlista. Les innleiinga. Alt står jo der. Repeter det du lærte første dagen, og lær deg nokre vanlege nynorskord.
To år – utvikling
Arbeid med arbeidsoppgåvene du har på jobben, bruk det du lærte deg på to dagar, og lær deg å skrive kort om dine arbeidsoppgåvar. Bli ikkje fortvila om du det går trått. Merk deg kommentarane du får av kollegar og publikum og minn deg sjølv om at du med øving vil få til sosiale medier.
Arbeid med skriveoppgåvene du får på skolen, bruk det du lærte deg på to dagar, og lær deg litt etter litt nokre nye ord og uttrykksmåtar. Bli ikkje fortvila om du får tilbake dei første nynorskoppgåvene fulle av raude strekar. Merk deg kommentarane frå læraren og minn deg sjølv om at du med øving vil få til nynorsken.
S
osiale medier og Facebook har oppnådd en unik status som kommunikasjonsverktøy i dagens samfunn. Men er Facebook et lukket eller privat forum? Og hvordan bør antropologer forholde seg til Facebook i forbindelse med feltarbeid?
Facebook har blitt utropt til Norges tredje største sosiale medium, kun NRK og TV 2 har større antall daglige brukere. Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap ved UiB, kaller dette ”rommet” for ”halvveisoffentligheten”. Gripsrud skriver at Facebook kan regnes som en ny type kanal for publisering. Hvordan skal antropologer forholde seg til denne ”halvveisoffentligheten”?
Hva gjør man som antropologistudent når man får venneforespørsler fra informanter? Kan du bruke informasjon informantene dine legger ut på Facebook i masteroppgaven? Bør du innhente samtykke fra folk som poster interessante meninger på en Facebook-side, dersom du ønsker å benytte dem i avhandlingen? Og er det lurt å ha den lokale imamen som Facebook-venn, når profilbildet ditt er tatt på nachspiel etter den siste fagfesten?
Dette var bare noen av spørsmålene masterstudentene som kom hjem fra feltarbeid høsten 2010 stilte seg både før, under og etter feltarbeidet. Dette ble utgangspunktet for en arbeidsgruppe ved instituttet, samt hovedtema på årets fagkritiske dag. I artikkelen som kan leses på kulakula.org, kan du få tips til bruk av Facebook i samfunnsforskning, samt antropologistudentenes ulike måter å takle utfordringene på.
Artikelen er skrevet av Silje Hjelmeland Olsen, Anne Lapin Gundersen og Mari Garaas Løchen og kan leses i full versjon på studentmagsinet KulaKula. Studenter ved Institutt for Sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.
I denne artikkelen blir det sett på hvilken rolle sosiale medier har spilt inn på den siste tidens oppstand i store deler av den arabiske verden. Kunne ikke revolusjonene skjedd foruten, eller er denne vektleggingen sterkt overdrevet?
Malcolm Gladwell, spaltist i The New Yorker, mener at sosiale mediers betydning er kraftig overvurdert siden man har hatt revolusjoner før internettalderen. Sosiale medier er først og fremst svake koblinger, mens høyrisikoaksjoner mot regimer er befestet i dype røtter og bånd mellom deltagerne, ifølge Gladwell.
Professor i sosiologi, Zeynep Tufecki påpeker at koblingene over internett kan gå fra å være svake til å bli sterke. Folket selv skaper revolusjonen, men hun påpeker likevel at internett kan være en effektiv base for å koble folk sammen. Det kan være det nødvendige verktøyet som fører til «the tipping point».
En ny tendens som internett muliggjør, er at revolusjonen ikke lenger trenger å være regionalt betinget. Et verdensomspennende nettverk av hackere kalt Telecomix hevder at revolusjonen ikke kunne ha fått samme utfall uten deres hjelp. Egyptiske myndigheter skjønte etter hvert kraften i sosiale medier, og stengte så av netteverket. Telecomix klarte likevel å gjenopprette forbindelsen ved å spore opp gamle telefonmodemer som så ble tatt i bruk. Bevegelsen som ligger i en revolusjon har blitt mye vanskeligere å slå ned på, siden den i mye større grad har blitt en del av globaliseringens mekanisme.
Artikelen er skrevet av Henrik Jarlholm og kan leses i full versjon på studentmagsinet KulaKula. Student ved Institutt for Sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.
sosialtMuseum 